Finjustering - for universet eller for livet? En fysiker lar fantasien råde
Av Eric Hedin 21. september 2026. Oversatt herfra


I en nylig artikkel hos IAI News fremmer fysikeren Jeff Shainline en absurd ny teori. Han forsøker å "løse" problemet med den antropiske fininnstillingen ved å kombinere den med kosmologisk darwinisme og en universell variant av hypotesen om "den privilegerte planeten". Shainline bygger sin utvidede teori videre på et nokså søkt forslag fra kosmologen Lee Smolin;

Lee Smolins forslag går ut på at universer formerer seg gjennom svarte hull og - i likhet med organismer - utvikler seg gjennom kosmiske generasjoner mot økt fruktbarhet.

Bilde 1. Utsnitt fra en galakse

Selv om vitenskapelig forskning på de svimlende komplekse biokjemiske underverkene i levende organismer har undergravd enhver troverdighet ved evolusjonær naturlig utvalg som livets opphav, lever det håpefulle fokuset på evolusjon videre som et skadelig virus - og infiserer nå også kosmologien.

Det absurde ved Shainlines teori ligger i forsøket på å gi den science fiction-pregede ideen om utviklende universer fotfeste ved å koble den til darwinismen. Den pressede stillingen darwinismen befinner seg i, oppsummeres i et intervju med biokjemikeren Michael Behe -lenke, der han belyser darwinismens ideologiske karakter og dens dystre fremtidsutsikter.

-Behe hevder at darwinismen holder seg i live fordi den er en ideologi støttet av mennesker som ønsker at den skal være sann av andre grunner enn vitenskapelige -lenke. Historien viser imidlertid at en idé som har spilt fallitt, ikke kan holdes kunstig i live i det uendelige.

En altfor typisk grunn

Shainlines hovedinnvending mot teistisk design som forklaring på den antropiske finjusteringen, ser også ut til å springe ut av personlige preferanser. Han beskriver sin altfor typiske grunn til å avvise intelligent design som forklaring på finjusteringen - en grunn som i bunn og grunn ser ut til å foretrekke et liv uavhengig av Gud.

Bilde 2. 5 Fininnstilte parameter som taler for skapelse

-For mange er ingen av disse forklaringene tilfredsstillende, ettersom de enten innebærer ekstremt usannsynlige tilfeldigheter, mangler klarhet rundt hvorfor intelligens er nødvendig, eller påkaller en guddom som styrer naturen utenfra.

Shainline viser til en slags halvbevisst, universell drivkraft mot evolusjon, og foretrekker å forstå et univers som er finjustert for avansert liv, ved å redusere menneskene til et biprodukt av den kosmiske reproduksjonsprosessen. Det skal imidlertid sies til Shainlines fordel at han anerkjenner at universets finjustering ikke bare omfatter forholdene som er nødvendige for liv, men også forhold som legger til rette for teknologisk utvikling utført av intelligens på menneskelig nivå:

-Etter min mening overser de også en viktig del av bildet når det gjelder finjustering: Finjusteringen ser ikke ut til å være begrenset til liv; universets parametere ser også ut til å være innstilt på å støtte avansert teknologi... Silisiums grunnleggende fysiske egenskaper er på usannsynlig vis tilpasset slik at de muliggjør transistorer med svært høy ytelse for databehandling. Egenskapene til superledende materialer som niob, samt kjøleegenskapene til helium, er påfallende godt egnet til å muliggjøre ekstraordinære teknologiske løsninger.

Dette aspektet ved finjustering har tidligere blitt undersøkt av forskere innen intelligent design (ID), slik fysikeren Brian Miller har redegjort for; han omtaler dette som en "konvergens av designparametre som samvirker for å bane vei for menneskelig teknologisk fremgang".

Menneskehetens degradering

I stedet for å anerkjenne slik finjustering som et tegn på antropisk sentrert design, velger Shainline å degradere menneskeheten til et springbrett som et tankeløst univers tråkker på for å nå neste syklus av meningsløs eksistens. Shainline bygger sitt argument for utviklende universer ved å forutsette en naturalistisk opprinnelse for mennesker, for slik å forklare Kosmologisk Naturlig Utvalg (KNU).

Matematikeren Louis Crane tok ideen et skritt videre og hevdet at KNU fremmer liv fordi avanserte sivilisasjoner bruker svarte hull som energikilder; dermed knyttes kosmologisk evolusjon til spesifikke observasjoner av parametere som er finjustert, ikke bare for å skape stjerner, men også for å skape liv.

Shainline argumenterer med at ettersom mennesker bare kan skape svarte hull ved hjelp av utrolig avansert teknologi, må universet vi befinner oss i være finjustert for teknologi - forutsatt at svarte hull ses på som "avlsgrunnlag" for nye universer.

Bilde 3. Universet veltiplasset for menneskeheten

Det virker ikke å være noen grenser for hvor langt personer som Smolin, Crane og Shainline er villige til å gå for å unngå enhver antydning om en teistisk skapelse. Deres fortelling om kosmisk evolusjon viser en total mangel på respekt for en rekke ulike bevislinjer. Her vil jeg trekke frem noen få av deres udokumenterte antakelser og avvik fra etablert vitenskap.


Antakelser og avvik


For det første har de en antakelse om at det finnes flere "generasjoner" av universer - en påstand som naturligvis mangler både observasjonsmessig og eksperimentelt belegg. Deretter følger hypotesen om at svarte hull føder nye universer; dette faller i beste fall inn under kategorien spekulativ fysikk. Ideen om at naturlige prosesser kan frembringe liv, er fullstendig uten belegg. Antakelsen om at avanserte sivilisasjoner ville benytte svarte hull som energikilder, grenser til science fiction.

Jeg vil også hevde at det å avvise Guds eksistens strider mot både fornuft og bevis. I tillegg til bevisene for teistisk design - som finnes i universets finjustering og i den biokjemiske kompleksiteten hos enhver levende organisme - peker en rekke sterke bevislinjer mot et overnaturlig sinn som Skaper. Våre egne sinn har unike egenskaper som utelukker en årsakssammenheng med en naturalistisk kilde. Selve genomet har avslørt at noe immaterielt - "noe mer" - er nødvendig for å forklare utviklingen og den løpende reguleringen av våre fysiske liv. Utallige eksempler på nær-døden-opplevelser stemmer overens med en virkelighetsoppfatning som går utover det rent fysiske, men er uforenlige med ateisme og materialisme.

Bilde 5. Logiske, vitenskapelige og filosofiske grunner til Guds eksistens

Et utakknemlig univers
Ved å gå glipp av den omfattende meningen med livet som kommer til uttrykk i "altets historie" (*The Story of Everything*), reduseres Shainlines grunnlag for mening og formål til å heie frem den tenkte kopieringen av et utakknemlig univers. Shainline tyr til poetiske vendinger i forsøket på å fremstille det dystre perspektivet i sin egen teori i et positivt lys.

.. fra perspektivet om kosmologisk naturlig utvalg er det å bringe teknologi inn i tilværelsen en vesentlig del av vårt formål. Vi og maskinene våre er beslektet og har en felles funksjon; vi er samarbeidende aktører forankret i et eldgammelt kosmologisk oppdrag. Vi mennesker er ikke selve poenget med alt dette, men vi utgjør en avgjørende del - en elegant fiber, en tråd som er både skjør og bærende i den kosmiske fletningen.

Heldigvis forteller ulike bevisrekker samlet sett en annen historie - en historie som fremhever menneskelivets mening og betydning. Vi står sentralt i denne fortellingen, ikke bare som et tannhjul i evolusjonens hjulverk, men som selve symbolet på målrettet utformet liv i et fininnstilt univers.

Eric Hedin

Bilde 6. Eric Hedin

Eric R. Hedin fikk sin doktorgrad i eksperimentell plasmafysikk fra University of Washington, og gjennomførte post-doktorgradsforskning ved Royal Institute of Technology i Stockholm, Sverige. Han har undervist i fysikk og astronomi ved Taylor University og Ball State University i Indiana, og ved Biola University i Sør -California. Hos Ball State fokuserte hans forskningsinteresser på beregning innen nano-elektronikk og høyere dimensjonal fysikk. Hans BSU -kurs, vitenskapens grenser, vakte nasjonal medieoppmerksomhet. Dr. Hedins nylige bok, Canned Science: What Some Atheists Don't Want You to See, fremhever vitenskapelige bevis som peker på design.

 

Oversettelse, via google oversetter, og bilder ved Asbjørn E. Lund